Romaner

Litteratur
16th august 2019

Romanen er kanskje den mest kjente formen for skjønnlitteratur i dag. En roman er en lengre, skjønnlitterær fortelling skrevet på prosa og publisert i bokform.

Romanen har en lang og interessant historie. Både i antikkens Rom og Hellas og i Japan og Kina fantes det lange prosafortellinger som minner om dagens romaner. I moderne tid regner vi likevel gjerne 1700-tallet som tiden for romanens gjennombrudd, med noen kjente forløpere som Don Quijote på 1600-tallet.

Det som kjennetegner romanen og skiller den fra tidligere, lignende kunstformer er at romanen oftere tar for seg det mer hverdagslige, mens for eksempel de gamle romansene fokuserte på noe helt enestående og bemerkelsesverdig. Samtidig skal det sies at den siste typen fortellinger, i den grad de fortsatt finnes i dag, også omtales som romaner. Det viktige i romanen er imidlertid at man kommer tett inn på menneskers sosiale relasjoner og indre liv.

En oppdiktet historie

En roman er en historiefortelling, men i motsetning til profesjonell historieskriving

er det ikke snakk om en fortelling som er basert på nøye dokumenterte fakta. Heller er det snakk om fiktive personer og hendelser som likevel ofte kan gi innblikk i hvordan virkeligheten fortoner seg. Man kan si at man forsøker å nærme seg sannheten indirekte gjennom diktningen.

Romanens innhold tar ofte et individualistisk utgangspunkt i hovedpersonens opplevelser. Personlige synspunkter, erfaringer og følelser står hele tiden sentralt.

Romanens form

I moderne tid er romanen alltid skrevet som prosa. I tidligere tider var imidlertid dette ingen selvfølge, mange store diktere skrev lengre verk på rim, deriblant Byron og Pusjkin. Unntaksvis gjøres det forsøk på dette også i vår tid, av forfattere som Vikram Seth, men dette vil da gjerne ikke fortolkes som en roman i vanlig forstand.

En roman forventes gjerne å være av en viss lengde, som oftest i hvert fall 150 sider, og ofte mye mer enn det. Noen kjente romaner er på over 1 000 sider. En litt kortere og mindre detaljert fortelling kalles gjerne en kortroman, mens en mer enkeltstående, kort fortelling omtales som novelle. Dette kan være noe forvirrende fordi man på for eksempel engelsk omtaler en roman som «novel» og en kortroman som «novella».

I Store Norske Leksikon påpekes det at romanen er en fleksibel sjanger som kan inneholde mange ulike elementer. Ulike virkemidler blir tatt i bruk for at vi skal kunne sette oss inn i et menneske, eller mer generelt hva det vil si å være menneske. Grunnen til at romanen ble så populær på 1700-tallet var at individet ble mer frigjort fra kollektivet og mer opptatt av å reflektere over seg selv og sine egne verdier, tanker og følelser. Slik ble romanen til som en kombinasjon av stor kunst og, mer indirekte, en slags selvhjelpslitteratur.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *